Historisk informasjon
om KABELV�G og det gamle V�gan i Lofoten
Informasjon om
beliggenheten til Lofoten Rorbusuiter!
Nyt utsikten og tenk p� en svunnen tid!
Lofoten: Kabelv�g (1 km fra Lofoten Fritids Rorbuer) er det eldste
fiskev�ret i Lofoten, og det var her den kommersielle delen av
Lofotfisket startet for 1000 �r siden. Til v�gene rundt Kabelv�g, det
gamle V�gan, s�kte fiskere fra hele det nordlige Norge for � h�ste sin
del av det �rlige skreiinnsiget. Og V�gan vokste frem til � bli senter i
middelalderens H�logaland. P� Lofotmuseets eiendom i Storv�gan, 1 km
vest for Kabelv�g (og 10 minutters gange fra rorbuene), ligger restene
av dette gamle senteret V�gar.
Utsikt fra Lofoten Rorbusuiter inn mot V�gar.
Grunnlaget for V�gans vekst var t�rrfiskeksporten til Middelhavslandene.
Rundt �r 1000 ble t�rrfisken en handelsvare. Til � begynne med foregikk
nok eksporten direkte fra Nord-Norge, V�gan, og til utlandet. Men etter
hvert ble t�rrfisken kj�pt opp av kj�pmenn som kom s�rfra for � kj�pe
fisken og for � selge korn og andre n�dvendige varer. T�rrfisken ble
f�rt til Trondheim og Bergen, etter hvert bare til Bergen, for eksport.
P� den m�ten vokste V�gastevnet frem.
Det var alts� i utgangspunktet et kj�pstevne.
Men ogs� kongemakta ville utnytte den store folkeansamlingen i V�gan, og
etterhvert ble det etablert et tingstevne her. Tingstedet l� p�
Brurberget (ca. 200-300m unna rorbuen) like ved Storv�gan (rorbuen har
utsikt inn mot Storv�gan), og det mest kjente tinget ble holdt i 1282.
Da ble den s�kalte V�gaboka, som var ei egen lovbok for V�gan, opphevet.
Det var bare kongens egen lov som n� skulle gjelde i landet. Det var
visstnok ogs� egne penger for V�gan, det s�kalte V�gas�lv.
I 1321 var erkebiskop Eiliv i V�gan og innstiftet et �rlig prestestevne
hvor det ble bestemt at alle kirkene i Nord-Norge og erkebispestolen i
Nidaros skulle v�re representert ved sommerstevnet i V�gan. Dermed hadde
vi f�tt et komplett V�gastevne:
1. Kj�pstevne
2. Tingstevne
3. Prestestevne
Etter Svartedauen gikk det
tilbake med V�gan. Da fogden i Lofoten og Vester�len, Erik Hansen
Sch�nneb�l, var her i 1591, skrev han at V�gan, som hadde v�rt et
kj�psted, n� ikke var noe annet enn et armt fiskev�r og at "der bor
ikkun 10-12 arme stavkarle".
Senere vokste det frem et nytt senter i Kabelv�g, og p� slutten av
1800-tallet hadde Kabelv�g f�tt en bymessig bebyggelse og stedet var
uten tvil "Lofotens hovedstad" med politi, lensmann, sorenskriver, prost
og fremfor alt var stedet et handelssenter. Et annet tegn p� Kabelv�gs
sentrale plass i Lofoten var avisene. Ikke mindre enn fire aviser kom ut
her til forskjellig tid, i �ret 1895 kom det ut tre aviser samtidig.
Kabelv�g var ogs� en av de kjente markedsplassene langs kysten. Dette
markedet hadde, som vi har h�rt, tradisjoner langt tilbake i tiden. Da
det f�rste markedet ble holdt i 1882, s� var det en gjenopptagelse av
det gamle V�gastemnet fra middelalderen. Under V�gastemnet var det
omsetninga av t�rrfisk som var den b�rende kraft, mens Kabelv�gmarkedet
i nyere tid mer hadde preg av forlystelser. Hit kom folk for � kj�pe,
selge, underholde eller bli underholdt. Det siste markedet i Kabelv�g
ble holdt i 1939.
Med motoriseringen av kystskipene gikk det tilbake med Kabelv�g. Havna
var for d�rlig, og Svolv�r overtok nesten all b�ttrafikk og dermed ogs�
den nye veksten. Til tross for at stedet har v�rt herjet av mange st�rre
branner, har likevel den gamle trehusbebyggelsen v�rt et varemerke for
Kabelv�g. Men med de to siste brannene, 8. desember 1991og 13. juni
1992, er s� godt som alle de eldste bygningene i Storgata g�tt tapt.
I dag er Kabelv�g f�rst og fremst et skole- og kultursenter. Stedet har
videreg�ende skole, kunstskole, folkeh�gskole og Nordland Videoverksted
med utdanning innen film.
I Storv�gan, 1 km vest for Kabelv�g og Lofoten Fritid Rorbuer, ligger
det innenfor grensene for det gamle middelaldersenteret, et kultur- og
turistsenter. Der finner vi Lofotmuseet som er regionmuseum for Lofoten.
P� museets eiendom foreg�r det �rlige arkeologiske utgravninger i regi
av stiftelsen V�gastemne. Dette er et pilotprosjekt hvor skoleungdom i
stor utstrekning f�r delta i utgravningene. Videre har vi Galleri
Espolin hvor storparten av Kaare Espolin Johnsons bilder er utstillet.
Samlingen er en gave fra kunstneren til V�gan kommune. Lofotakvariet og
turist- og rorbuanlegget Nyv�gar er med p� � gj�re Storv�gan til et
unikt omr�de.
(Utdrag av Kongebrosjyre fra 1992 skrevet av H�kon Brun. (� 1992))
V�gan Historielag
Gamle og nye bilder fra omr�det!
Noen av bildene er benyttet til utsmykking i rorbuene
innvedig!
Mens du nyter utsikten og beundrer det vakre og ville landskapet kan du
i ny og ne kaste blikket p� bildene og dr�mme deg tilbake til fiskernes
harde liv og virke!
Klikk her for �
se et slides show med flere gamle bilder.
Innseilingen til Lofoten
Rorbusuiter - en svunnen tid!
|
Fjellet V�gakallen
... s om dominerer den fantastiske utsikten er 942 m.o.h.
Er du fjellvant kan fjellet bestiges uten klatreutstyr, men
kjentmann anbefales! Liker du utfordringer kan V�gakallen ogs�
bestiges p� steder hvor klatreutstyr er h�yst n�dvendig!
Fjellet er omspunnet av mystikk og sagn. I gamle dager trodde
enkelte fiskere at dette var et av verdens h�yeste fjell! Her finnes
historier om Troll og var du f�rste reisgutt (sk�runge) under
Lofotfisket skulle du alltid ta av deg hatten og hilse p� V�gakallen
for at fisket skulle bli bra! Her f�lger et sagn med V�gakallen i en
av hoverollene!
Sagnet om
Nordlandsfjellene
De sju s�stre og Lekam�ya var hos Landego-kjerringa. Jentene
danset og lekte i havet utenfor Landego. Dette fikk V�gakallen se,
og han ble �yeblikkelig forelsket i Lekam�ya.
V�gakallen tok hesten sin og red over Vestfjorden for � f� tak i
Lekam�ya. Jentene ble redde, og la p� sprang s�rover for � slippe
unna. De var raske, og V�gakallen skj�nte at han ikke ville greie �
ta dem igjen. Da ble han sint, og tenkte at hvis ikke han kunne f�
Lekam�ya, skulle ingen andre det heller. Suliskongen s� pila
som V�gakallen skj�t etter Lekam�ya. For � berge henne, kastet han
hatten sin s�nn at pila skulle treffe den i stedet. Pila gikk
gjennom hatten og datt ned i havet litt lenger bort. Akkurat
samtidig kom sola opp, og alle ble til stein. Suliskongen sitter
fremdeles oppe i Sulitjelma og Landegokjerringa sitter p� Landego.
V�gakallen ble til stein, og hatten til Suliskongen ble til
fjellet Torghatten ved Br�nn�ysund. Pila ligger ikke s� langt unna. De syv
s�stre finnes utenfor Sandnessj�en, og Lekam�ya p� Leka.
|
